::: Naturreservat :::
Midt på øya er en del av området Østerbotn/Eidnes vernet som naturreservat pga det spesielle plante- og fugleliv. Bruk opptråkket sti for ferdsel. Her finner du en hvit nydelig uberørt sandstrand på nærmere 1 km bare ca 20-30 minutters fottur fra hovedveien i Østerbotn.
::: Sandstrendene ved Eidnes
Floaren på Ingøy
Her gis en oversikt over karplantefloraen på Ingøy. Angivelsene baserer seg på besøk av botanikere i en periode på mer enn hundre år, fra 1878 til 2001. En god del opplysninger stammer fra J.M. Norman som sto for den første kartleggingen av floraen. Den komplette oversikten er utarbeidet av Torbjørn Alm.
Topografi:
Ingøy er sterkt oppskåret av fjorder, viker og sund. Kystlinjen er variert og omkranset av Finnmarks største skjærgård med hundrevis av holmer og skjær. En stor del av øya består av myrer, sandgrunn, tallrike småvann - og i tillegg noen fjell opptil 332 meter over havet.
Berggrunn:
Berggrunnen på Ingøy består i sin helhet av bergarter tilhørende Kalak-dekket fra antatt prekambrisk og kambrisk alder. Mafjordfjellet og noen mindre områder i sør består av kvartsitt og meta-arkose (omdannet til migmatitt). Den østlige delen av øya består i sin helhet av granatglimmerskifer.
Klima:
Ingøy har et kjølig suboseanisk klima. Middeltemperatur for juli er bare 9,7°C. Etter vanlige meteorologiske termer er Ingøy et lavarktisk område. Midlere årsnedbør er 830 mm.
Vegetasjonstyper:
Havstrand - Ingøy skiller seg ut fra andre steder i fylket på ytterkysten ved at den har relativt store arealer strandeng. Store sandfelt representerer floristisk det rikeste på Ingøy. Her finner vi for eksempel verdens nordligste forekomst av dunhavre.
Myr og hei - storparten av arealet på Ingøy er slake strandflateområder dekket av fattig hei og myr. Hele det vidstrakte slettelandet er skogbart. Store forekomster av multer.
Vann - øya har hundrevis av vann, tjønn og dammer. De ligger alle nede på strandflaten og de fleste er små og grunne. Humusrikt vann med beskjeden sikt. Ingen ferskvannsfiskforekomster.
Fjellvegetasjon - fjellplatåene har hovedsakelig fattig rabbe- og heivegetasjon. Vegetasjonsrikdommen varierer i fjellsidene avhengig av hvilken vei de vender. Langs fjellfoten kan liene være ganske frodige.
Eng og annen kulturmark - i slutten av 1960-årene ble de siste rester av et tidligere ganske omfattende husdyrhold avviklet, og engene ligger derfor brakk. Det var tidligere store forekomster av frodige gressdominerte enger, spesielt på kirkestedet og Vikran/Kuhelleren samt Østerbotn. Sistnevnte har spesielt interessante områder med stor artsrikdom.
Merknader:
Med et samlet antall taksa (arter, underarter og vegetasjonsdannende hybrider) på nærmere 250, har Ingøy en relativ artsrik flora i forhold til størrelsen og beliggenhet. Øya har et relativt beskjedent innslag av arter som er spredd med mennesker i nyere tid.
Ønsker du å se en oversikt over floaren på Ingøy? Klikk her.
|
